hits

A for amøbe

Helt siden jeg en gang for 10-12 år siden mistet den lille, grønne Golfen jentene og jeg døpte "Rolf" i parkeringshuset på Aker Brygge og måtte be humrende vakter om hjelp til å finne ham, har jeg hatt regel om ALLTID å parkere på felt C i større parkeringshus. C for Camilla - mitt fornavn. En regel som nesten uten unntak fungerer. Er det tall bytter jeg bare til nr 3.


Forleden var jeg i Oslo, skulle en snartur på apoteket og ta et kvarter sol i full fart så jeg durer derfor bort på nærmeste kjøpesenter. I dype tanker kjører jeg inn i parkeringshuset, parkerer og går for å gjøre mine ærend.

Tre kvarter senere står jeg forvirret og ser meg rundt på felt C...faen...det var jo ikke her jeg kom inn! Jeg kjenner ikke igjen reklameskilt eller inngangsparti. Jeg ser nøye over rekkene med biler...nei. Min sorte ganger står rett og slett ikke her. Irritasjonen over min egen vimsethet, som nok en gang skaper problemer stiger i brystet mens jeg prøver å resonnere meg frem til hvor jeg kan ha satt fra meg vidunderet.
Finner frem nøkkelen og tusler mot felt B. Mannen, som nok kanskje er klar over at jeg enkelte ganger er litt fraværende, har programmert låsemekanismen slik at bilen gir fra seg et hyggelig lite "tutt" når jeg låser den, som en slags glad "på gjensyn" ved siden av obligatorisk blunking med lysene.

Sakte går jeg langs radene mens jeg trykker på åpne knappen, ingen biler blinker. Hver gang noen kommer stopper jeg og later som jeg roter etter noe i veska mi eller skriver sms. Minuttene går. Begynner bli litt stressa. Skal jeg tørre enda et trykk? Med nøkkelen skjult i lomma trykker jeg på låse knappen. I det fjerne hører jeg et "tutt"!
Den er her! Et sted!
Men ikke på felt B - for bæsj!!

Jeg kommer til felt A. Trykker på låseknappen igjen. Tutt! Nærmere nå.
Med ett kommer jeg på at jeg jo strevde med å rygge inn på plassen pga en søyle. Søyler langs veggradene. Jeg setter fart og trykker igjen. Tutt!

Jupp! Jeg nærmer meg, og der, rundt hjørnet innerst i kroken, står min kjære doning...sammen med fire barske menn, litt yngre enn meg. Som står og ser på den lysende og tuttende bilen min.
Jeg kjenner rødmen bre seg fra tærne og oppover. Bakdelen med å oppgradere til type kul bil fra grønne små golfer, rustne saab'er og nedslitte subaruer, er at den nye blir lagt merke til. Av unge barske menn. Den tøffeste snur seg mot meg, gliser bredt og sier:
- "Du må huske hvor du parkerer en sånn bil vet du!"
Jeg mumler noe mens jeg setter meg inn, vrir om nøkkelen og kjører ut fra felt A.
A for amøbe!

2 kommentarer

Ei_heks

18.09.2017 kl.01:24

LOL

Dette var nattens underholdning.

Jeg hadde som "hobby" å låse meg ute av bilen i en periode. Heldigvis var de sånn bil man kan bryte seg inn i. Tredje gang det hendte i P-huset på Aker brygge og vakten kjente meg igjen, var jeg en bitteliten smule flau! :D

Millers

20.09.2017 kl.06:06

Ei_heks: Så hyggelig :-) I aim to please! Jeg har også låst meg ute av bil et par ganger. Verst var klokka 21.30 på IKEA på Furuset. Midt i fellesferien og det regnet, inni bilen stod også vesken min trygt og godt med mobiltelefon og penger. Var bare å ta bena fatt til nærmeste bensinstasjon og låne telefon :-D

Skriv en ny kommentar

Millers

Millers

38, Oslo

En særblogg for den kresne leser med sans for sarkasme, ironi, nye tankesett, funderinger over livet generelt og lykke spesielt. Avsender er en betongunge i fjellheimen med alt for mange studiepoeng og en tendens til å utfordre de vedtatte sannheter. Lik og del og sånn, men jeg skriver i det store og hele for egen del. Hobbyvirksomhet og innimellomblogg https://www.facebook.com/EvolveBlog/videos/1837134703251197/

Kategorier

Arkiv