Elsk meg igjennom det

Å elske - elsker - har elsket - skulle/ville ha elsket....
Bare å bøye ordet er en hel liten, rødmende roman.

Jeg leste en blogg forleden som omhandlet det å si de magiske ordene.
E-ore, som Ravi synger.
Litt før leste jeg en novelle, om å elske seg selv. Bære seg selv med full tyngde, omfavne både det som har vært og det som kommer. Å elske seg selv i nuet

Gud, nå bærer det oppover pompøsbakken dette her. Jaja, du velger å lese:-) Disse to skriveglade individene fikk meg altså til å fundere på det "å elske".
Jeg led av frykt for å utbasunere det før, som så mange andre, men da jeg skjønte at frykten handlet for meg personlig, om redsel for noe litt udefinerbart; frykt for å bli avvist?? Da forsvant den. Frykten, altså.

Å torde å elske noen er en gevinst, en gave, et løft. Jeg lærte meg å elske for opplevelsens skyld, fordi jeg fortjener å få lov å elske, ikke som et byttemiddel i en relasjon til noen andre, men kun fordi det er digg. Sjeledigg. Ja, jeg omtaler det platoniske, sex er ikke en emosjon:-) elsken begrenses ikke av tid, rom og anledning. Den kan både være utømmelig og fleksibel. Ditt valg! Jeg elsker folka mine. Gjengen.  Definisjonsmakten ligger hos meg. Det var ungene som satte meg på sporet for mange år siden ved å gi meg oppskriften.

Et messy møte med slegga til livet lang tid seinere tvang frem innsikten om at det vi alle leiter etter er på plass.

Turte til og med på et tidspunkt  hvor jeg enda ikke visste at han derre kom til å gjengjelde følelsen å la det stå til. Og det gjorde meg ingenting! Kjærligheten min hadde verdi i seg selv. Det er kanskje derfor ungene våre blir så grenseløst viktige fra første stund. Vi tør elske! Uten spill og regler. Med kun et ønske: det beste. Med gode intensjoner  forventer ikke en mamma eller en pappa noe annet enn å få lov til å gi dem sin affeksjon, trygghet og omsorg. Pakke inn i uforbeholden kjærlighet.

 Slik elsker jeg de andre folka mine også nå, etter litt øvelse. Uten prislapp, sølete regler eller scoreboard. Varmen er uberørt av konflikter, avstand eller annet som oppstår i mellommenneskelige relasjoner. Mannen: jeg elsker ikke fordi han elsker meg, jeg elsker ham fordi han er den han er. Ikke på bakgrunn av hans bidrag inn i relasjonen.

Elsken min bestemmer jeg over. Ytre omstendigheter betyr lite for elsken. Rommet i hjertet stenger aldri dører, blir ikke tomt eller trangt.
Jeg elsker dem fordi de er dem. Fantastiske folk. Med alt de er.

Jeg jobber med å elske meg selv på samme viset. Jeg blir stadig bedre på det, jeg klarer til og med bære over med mine dårlige sider og synes de er sjarmerende innimellom nå. Så raus har jeg blitt. Enda rausere med andre. En utrolig berikelse å ikke være avhengig av andres validering, det unner jeg alle. Du er evig verdifull. Det har ikke kommet av seg selv, det koster både trøkk i trynet og flerfoldige netter med tankespinn, samtaler og studier. Men da jeg virkelig tok innover meg den enkle sannheten: jeg er nok i meg. Jeg får verken mer eller mindre verdi. Da kunne jeg tillate meg gleden av både selvverdi og gleden av å gi uten knussel. Redsel for å tape ansikt gled bort.

Elsk avler elsk. Det er lett å bli glad i folk og fe, glad i opplevelser og steder når man øver seg og opplever gleden genuint. Alle burde berike seg selv og bøye det lille ordet i alle mulige varianter så ofte at det blir muskelminne. Ingen kan nekte deg det. Det er ditt og finnes i deg, bare du kan ta det bort, og bare du veit hvor bryteren er.

Det har vært en krapp stigning igjen nå, og vi er visst langt fra smulere farvann ennå. Fine folk som støtter, og noen av de handlebegjærlige står og tripper innimellom. Jeg er slik selv. Trangen til gjøre noe, lindre, hjelpe, avlaste blir styrende. I en situasjon hvor det eneste verktøyet tilgjengelig er tålmodighet, stålnakke og personlig styrke.
Vi står her flere i fortvilelse. Men jeg kan fortsatt tilby elsk. Jeg kan elske deg igjennom. Og med det døyve egen smerte med go'energi også.

Bare prøv, det er et win-win prosjekt:)

3

Mange har forsøkt å definere "å elske" eller "kjærlighet".

Ser ut som du har dekket alle sammen her, Camilla!

Dalai Lama har den korteste: "Love is the absence of judgment".

Dessverre er verden omkring oss gjennomsyret av folk som er velidg ivrige i sin streben etter å dømme andre......

Godt skrevet .

Kveldens innlegg på min blogg Å bli forstått vil du lese ?

Sissel

sissel: Takk :)

Skriv en ny kommentar